Livet i fjæra

   Tilbake til Ark 1: Hovedside -> Tilbake til Ark 4: Dyreartene -> Nå er du på Ark 4c: Muslinger

MUSLINGER, - har to skall rundt den bløte dyrekroppen. Muslinger nede i leira har rør(sifo) opp til overflaten med to kanaler(inntak og utslipp.) Se fordypning i leira.
Blåskjell (SE BILDE)    <Vanlig Sandmusling(SE BILDE)    Kuskjell (SE BILDE)
Hjerteskjell, Saueskjell, Cardium (SE BILDE)    Hesteskjell (Store blåskjellignende) Skipsorm, pelemark..   (Lager store hull i f. eks. kaipåler.)

Muslinger Ark:4c
Størrelsen på tegningen av de
forskjellige muslingene, er ikke innbyrdes korrekt.

Blåskjell
Mørk brune skjell, 7-9 cm lange. Vanlig langs hele kysten på dyp fra 2 til 10m. Aller nederst i fjæra finnes gjerne masser av små eksemplarer, men etter hvert som de vokser til, vandrer de ut på dypere vann. Blåskjellene kan feste seg til steiner og tang ved hjelp av byssustråder som skilles ut av en kjertel på foten. (Stivnet væske.) "Oppdrett" og salg av blåskjell er en næring som er i sterk vekst.

O-skjell
Ligner på blåskjell, og er også særdeles velsmakende. O-skjellet er vanligvis større enn blåskjell Du kan skille disse fra hverandre ved å studere virvelens (vekstsenteret) plassering. På O-skjellet sitter denne litt over- og bakenfor. O-skjellet er derfor ikke så spisst foran som blåskjellet.

Hjerteskjell
Hjerteskjellene kalles også saueskjell. De har sterkt hvelvede skjell, slik at muslingen mer eller mindre blir hjerteformet. De graver seg ofte ned på grunt vann. Finnes gjerne nedgravd i sanden på et par meters dyp. Døde skjell er vanlige i fjæra. Finnes langs kysten nordover til Vest-Finnmark.
Pigget hjerteskjell har pigger på ribbene.

Sandskjell
Ca. 20 cm langt skjell som er vanlig langs hele kysten. Ofte nedgravd i fjæra eller grunt vann i sand og leire, helst der det er fjæremark.Skjellene har et rør opp til overflata for å få friskt vann med næring. På grunt vann kan dette ligne på en ørliten fontene. Muslingen er spiselig.
Kort sandskjell er litt mindre og butt på den ene sida.

Kuskjell
Inntil 12 cm lange skjell med tykt, brunt hornlag. På døde skjell"skures" dette lett av, slik at skjellene er delvis hvite/lys brune. Skjellene er meget solide og vanlig langs hele kysten.

Knivskjell
Knivskjellene kan bli inntil 30 cm lange, men størrelsen på de forskjellige typene kan variere mye. Det er vanligvis bare de minste som går opp i fjæra. Finnes langs hele kysten nordover til Sør-Troms.

Kamskjell
Kamskjellene er lett å kjenne igjen, på grunn av sin karakteristiske form. Har vi en fullstendig musling med begge skjellene i behold, kan en se at formen på de to skjellene er litt forskjellig. Det er en liten åpning mellom dem, og denne brukes blant annet til å svømme. De gaper skjellene fra hverandre, lukker dem og sender en vannstrøm ut gjennom åpningen mellom skjellene slik at skjellet selv gjør et hopp bakover i vannet.

Muslinger Ark:4c Størrelsen på tegningen av de forskjellige muslingene, er ikke innbyrdes korrekt.
	Blåskjell Mørk brune skjell, 7-9 cm lange. Vanlig langs hele kysten på dyp fra 2 til 10m. Aller nederst i fjæra finnes gjerne masser av små eksemplarer, men etter hvert som de vokser til, vandrer de ut på dypere vann. Blåskjellene kan feste seg til steiner og tang ved hjelp av byssustråder som skilles ut av en kjertel på foten. (Stivnet væske.) "Oppdrett" og salg av blåskjell er en næring som er i sterk vekst. O-skjell Ligner på blåskjell, og er også særdeles velsmakende. O-skjellet er vanligvis større enn blåskjell Du kan skille disse fra hverandre ved å studere virvelens (vekstsenteret) plassering. På O-skjellet sitter denne litt over- og bakenfor. O-skjellet er derfor ikke så spisst foran som blåskjellet.
	Hjerteskjell Hjerteskjellene kalles også saueskjell. De har sterkt hvelvede skjell, slik at muslingen mer eller mindre blir hjerteformet. De graver seg ofte ned på grunt vann. Finnes gjerne nedgravd i sanden på et par meters dyp. Døde skjell er vanlige i fjæra. Finnes langs kysten nordover til Vest-Finnmark. Pigget hjerteskjell har pigger på ribbene.
	Sandskjell Ca. 20 cm langt skjell som er vanlig langs hele kysten. Ofte nedgravd i fjæra eller grunt vann i sand og leire, helst der det er fjæremark.Skjellene har et rør opp til overflata for å få friskt vann med næring. På grunt vann kan dette ligne på en ørliten fontene. Muslingen er spiselig. Kort sandskjell er litt mindre og butt på den ene sida.
	Kuskjell Inntil 12 cm lange skjell med tykt, brunt hornlag. På døde skjell"skures" dette lett av, slik at skjellene er delvis hvite/lys brune. Skjellene er meget solide og vanlig langs hele kysten.
	Knivskjell Knivskjellene kan bli inntil 30 cm lange, men størrelsen på de forskjellige typene kan variere mye. Det er vanligvis bare de minste som går opp i fjæra. Finnes langs hele kysten nordover til Sør-Troms.
	Kamskjell Kamskjellene er lett å kjenne igjen, på grunn av sin karakteristiske form. Har vi en fullstendig musling med begge skjellene i behold, kan en se at formen på de to skjellene er litt forskjellig. Det er en liten åpning mellom dem, og denne brukes blant annet til å svømme. De gaper skjellene fra hverandre, lukker dem og sender en vannstrøm ut gjennom åpningen mellom skjellene slik at skjellet selv gjør et hopp bakover i vannet.