Herredshus og kommunekontor.

På basis av en rundskrivelse fra amtet angående statens skogers andel i utgifter til oppsyn med skogvedtektene blir kommunen bedt om å ta saken opp om å bygge kirkestue og kommunelokale. Dette var i mars 1910.. Med skrivelsen fulgte et forslag og grunnriss for en slik bygning, som var kostnadsberegnet til 3.800 kr. Videre fulgte også forslag til riss til uthus og stall med rom til 12 hester. Det skulle koste 800 kr. Alt i alt lå totalkostnaden på 4.600 kr.

Forhandlinger må ha vært ført om saken, idet det i samme møte forelå melding om at søknad var inne hos Namsos Sparebank om et lån til formålet. Fra bankens forstanderskap lå det brev om at det til herredets rådighet var bevilget 4.600 kr. til oppførelse av kirkestue og kommunelokale. Penger til stall og uthus hadde banken tatt med i summen, som var et gavebeløp til kommunen.

Likevel falt saken med 7 mot 5 stemmer. Begrunnelsen var at byggeprosjektet måtte vente fordi herredet da hadde under utredning spørsmålet om å bygge aldersheim. Før man ga seg i kast med det, ønsket man først å få saken avklart.

Neste gang bygging av kommunelokale foreligger er den 13.mai 1911 da herredstyret med takk mottok Namsos Sparebanks bevilgning til kommunelokale og kirkestue.. Tre medlemmer ble valgt til å forberede saken og sørge for ervervelse av tomt og anbudsinnbydelse. Det endelige vedtak om å føre opp bygget kom den 10. august 1912. Det skulle føres opp på tomt i nærheten av kirken og etter de planer og det kostnadsoverslag byggekomiteen hadde utarbeidet. Den forberedende komite besto av V. Rian J. Saksen og O. S. Welde, som også fortsatte og fungere som byggekomite.

Komiteens overslag lå noe høyere enn de opprinnelige beregninger, og gavebeløpet fra Namsos Sparebank strakk ikke til. Det ble da søkt banken om en tilleggsbevilgning som kommunen garanterte for. Ellers fikk komiteen frie hender til å opprette kontrakt , ordne med utførelsen av mur- og byggearbeidet og alt det øvrige som sto i forbindelse med oppførelsen. Det var utrykkelig sagt at byggingen måtte skje på billigste måte. Nå var imidlertid Namsos Sparebank så raus at umiddelbart etter at huset var ferdig, etterga den lånet på 2.000 kr.

Den 15. februar 1913 var kommunen sin egen husherre, og den dagen hadde herredstyret sitt første møte i herredshuset. I reglementet for bruken av huset var det bestemt at det skulle være kommunens eiendom og stå under formannskapets forvaltning. Det skulle gis husrom for de kommunale korporasjoners møter og for de kirkesøkende ved de offentlige gudstjenester. Videre skulle foreninger og lag innen bygda ha adgang til å leie huset når disse var basert på landsgagnlig og sømmelig grunn. Det var adgang til å holde foredrag i lokalet, forelesninger, sang – og musikkøvelser samt til valgforretninger. Men offentlige forlystelser som dansegilder, karuseller, akrobatiske oppvisninger og tvilsomme kinematografbilder var forbudt. I reglemenet ble det senere foretatt visse mindre tillempninger av enkelte punkter.

Med årene kom flere av de kommunale kontorene til Namsos. Behovet for herredshus tok av. Ved realitetsbehandling den 12.februar 1952 ble det enstemmig vedtatt å overdra huset vederlagsfritt til Vemundvik Indremisjonsforening på betingelse av at huset ble holdt i forsvarlig stand. Blant andre vilkår som herredstyret satte var at huset skulle stilles til fri benyttelse ved barnedåp, konfirmasjon, brudevielser og begravelser og ellers til bruk for menighetsrådet i samme utstrekning som til da hadde vært praktisert.

Til slutt nevnes at i årene fram mot 1913, da kommunen fikk eget herredshus, ble de fleste herredstyremøtene holdt hos Iver Glømmen på Alhusstrand. Dette var et sentralt sted både til sjøs og til lands. Der var landhandel, skysstasjon og poststed. Ellers kom møtene til å bli holdt på forskjellige gårder i bygda, delvis også i Namsos.

(Fritt gjengitt av Hans Chr. Hagen fra boka om Vemundvik Kommune 1891-1963.)