PRESSEMELDING

NamdalsTreff 2010

Namdalshagen, Namsos, fredag 5. november

Seminar om

lokalhistorie og identitetsbygging

 

Namdal Historielag gjennom mange år gjennomført ulike foredragsmøter/seminarer vedrørende aktuelle lokalhistoriske tema og kulturvern. Møtene averteres åpne for all interesserte, men spesiell invitasjon sendes kommuner, Museet Midts avdelinger og historielag i Namdalen. I 2009 ble initiert begrepet ”NamdalsTreff” og temaet var ”Kulturminneforvaltning og koordinering av kulturminne-prosjekt i Namdalen”. Oppmøte var bra, nærmere 50 stk, og med gode innledere fikk vi god tilbakemelding. Riksantikvarens kritiske uttalelser, i møte med fylkestinget 6. d.m., om kulturminne-forvaltning i Nord Trøndelag, bekrefter at Namdal Historielag arbeider med tidsaktuelle saker.

 

NamdalsTreff 2010 skal fokusere på identitetsbygging, dette

med bakgrunn i lokalhistorie, i fjern fortid så vel som i nåtid.

 

Uten her å gå i detalj, har Namdalen en mengde fornminner, og dermed en svært spennende historie før 1030. Namdalens Historie, bind I, v/Jørn Sandnes, dekker biter av dette, og med bind II, v/ Per R. Christiansen, er regionshistorien ført fram til 1837. I sin tid ble det avsatt et mindre beløp for et oppfølgende bind III, en sak som styret nå ønsker å følge opp.

Lokalhistoriens betydning for identitetsbygging er uomtvistelig. Som innleder vil fylkesmannen belyse dette nærmere. Med bakgrunn i ovenstående er oppsatt følgende program::

 

 

0930 – 1000      Oppmøte/kaffe

1000 –  1030     Åpning v/styreleder Arne Bjørhusdal/møteleder Kåre Aalberg. Kunstnerisk

1030 -   1115     Fylkesmann Inge Ryan:          Lokalhistoriens betydning for identitetsbygging

1130 -  1215      Historiker Roy Vega:               Namdalen, et maktsentrum før vikingtiden

1230 –  1330      Lunsj

1330 -  1400      Ordfører Reidar Lindseth:      Frivillige organisasjoner som identitetsbyggere

1400 -  1430      Historiker Siv Randi Kolstad:   Namdalens Historie bind III,

            prosjektutfordringer og omfang/tidsepoke

1430 -  1500     Synspunkt/spørsmål/ samtale

 

 

 

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

 

 

Med relevanser til tre første foredrag er nedenfor inntatt noen utdrag fra ulike kilder. Dette til bruk for lokale media, gjerne i sammenheng med intervju m/

 

            Fylkesmann Inge Ryan, tlf. f.m. kontor 74 16 84 15

            Historiker Roy Vega, Levanger, tlf. 478 39 471

            Ordfører Reidar Lindseth, Flatanger, tlf. 95 15 07 46

Historiker Siv Randi Kolstad, Ranheim, tlf. 99 71 26 80

 

Seminaret vil bli annonsert i NA, TA og Ytringen fredag 22. oktober (uke 42). Det settes pris på om oppslag om kommende seminar blir publisert i uke 43.

 

Hvem som vil ha innlegget om frivillige oganisasjoner/identitetsbygging er noe uklart enda,

men så langt har ordfører Reidar Lindseth påtatt seg dette. Dette i denne sammenheng svært relevant, jfr. Lindseths overrekkelse av funn fra Bøle, Flatanger,  i f.b.m. siste fylkesting.

Oppslag senere tid om mulig utgraving av Herlaugshaugen, Leka, er og svært interessant i

f.b.m. det innlegg historiker Roy Vega skal holde.

 

Lokalhistorie, myter og identitet

Fra innledning artikkeler publisert i: Framtid for den lokale fortida / redigert av Margit Løyland. - Oslo : Norsk lokalhistorisk institutt ; Landslaget for lokalhistorie, 2001. - S. 122-131. - ISBN 82-90176-94-5 ]

Kan lokalhistorie ha betydning for identitet og tilhørighet? Å svare ja på et slikt spørsmål er ikke særlig grensesprengende, fordi spørsmålet er på ett vis selvbekreftende. En hver lokalhistorisk skildring vil uvilkårlig få konsekvenser for innbyggernes opplevelse av sin lokale tilhørighet. De vil for eks. kunne finne på og avvise historikerens fremstilling, fordi den slett ikke oppleves som relevant i forhold til deres lokale identitet. Avvisningen av historikerens bidrag er mao. med på å styrke deres lokale tilhørighet. Vi kjenner flere eksempler på gårds- og slektshistorier som er blitt avvist av mange lokalt, fordi husmannsvesen, innvandring eller etnisk bakgrunn ikke var tatt med. Opplevelsen av igjen å ha blitt ekskludert fra "det gode selskap" var dermed med på å forsterke deres egen selvforståelse. Eller de kunne ta til seg de nye lokalhistoriske kunnskaper og la de bli en del av sitt identitetsskapende prosjekt.  - - - - - - - -

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Historiker Roy Vega har m.a. markert seg hva angår Levangers rike fortid, dette i forhold til Stiklestad og de midler som her er benyttet, ref. utdrag nedenfor av hva Are Skarstein skrev i TA.

Av Are Skarstein Kolberg, mastergradsstudent i arkeologi ved Universitetet i Oslo  Publisert: 13.03.2010 kl. 00:00 Endret: 19.04.2010 kl. 13:58 :

Større undersøkelser har vært foretatt ved Stiklestad, og store midler er satt av til Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Dette bidrar dessverre til at resten av Innherred havner i skyggen, og til at interessante arkeologiske lokaliteter fra blant annet romersk jernalder, merovingertid og folkevandringstid ikke får den oppmerksomhet de fortjener. Det er blant annet mye som tyder på at Levanger kan ha vært en viktig sentralplass i yngre romersk jernalder og fram mot vikingtid.

Levanger er omgitt av en rekke rike gårder og gravfelt med aner så langt tilbake som bronsealderen, i tillegg finner man flere bygdeborger fra tiden rundt folkevandringstid, dvs. ca. 400–600 e.Kr. i nærheten av Levanger sentrum. De kan imidlertid ha aner tilbake til yngre romersk jernalder, dvs. ca. 200–400. Den største og mest interessante av disse er Halsstein. På den andre siden av Frol finner man bygdeborgen Ratåsen.

I Frol finner man gården og gravfeltet på Gjeite, hvor man kan ha hatt over 40 gravhauger fra bronsealderen til og med vikingtiden. Flere av disse er imidlertid gått tapt. I dag har man 27 bevarte hauger. I forbindelse med utgravninger på Gjeite har man funnet prestisjegjenstander av romersk opphav, deriblant en sil og en øse, så vel som glassperler. I tillegg har man et par våpenfunn og en gullring. Fra vikingtid har man en forseggjort skålspenne av den typen man finner på kontinentet. På Gjeite finner man også bergkunst fra bronsealderen, noe som tyder på at stedet kan ha hatt kultstatus.

Man vet at det i alle fall fra vikingtiden av var handel med Jämtlandsområdet. Spørsmålet er

hvem som kontrollerte denne; foregikk den i Frol, eller har man hatt en handelsplass i nærheten av dagens bysentrum, og kan et mulig handelssted ses i sammenheng med jernutvinningen i Frol? Man kan tenke seg at man har handlet med jern, og at man muligens har skipet dette ut til nærområdet via Eidsbotten og Sundet.

Det er mange interessante hypoteser som melder seg, og som historiker Roy Vega påpekte i debatten fjor sommer, har vi en mulighet til å dra Levanger ut av forhistoriens skygge. Det er mye fokus på vikingtid og tidlig middelalder i Nord-Trøndelag, men vi vet dessverre langt mindre om jernalderen. Videre arkeologiske undersøkelser vil være nødvendige for å kunne si noe mer.

Interessante resultat vil kunne bidra positivt til lokalsamfunnet. I Økokrims utgivelse om kulturminnevern fra 2005 heter det at: «Stedstilhørighet og forankring til fortiden gir trygghet, trivsel og fellesskapsfølelse, noe som igjen kan indirekte forebygger usikkerhet og kriminalitet». Virkningene vil også kunne være positive for næringsliv og tiltakshavere; da med særlig tanke på reiselivsnæringen.

Bemerkning v/undertegnede  vedr. Namdalens betydning før vikingtiden:

Det er all grunn til å sammenligne Namdalen med Levanger/ resten av Innherred i dette tilfellet. Det er nesten slik at en kan skifte ut navn i Innherred med navn fra Namdalen som Bøle, Ramstad, Nærøya, Skei (Leka) Bertnem, Værem m.v. Ingen steder ligger gravhaugene langs en elv tettere enn langs Namsen fra Hunn/Halvardmo, Skage, til Grong. Tidligere tiders jernutvinning i Namsskogan har uttvilsomt lagt grunnlag for handel og høvdingemakt videre nedover langs dalen. I alle sammenhenger har Namdalen fornminner som vel berettiger regionen en større plass i Trøndelags historie enn hva som så langt har skjedd.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Betydningen av de frivillige organisasjoner som identitetsbyggere er framhevet i

St.meld. nr. 39 (2006-2007)

Frivillighet for alle

- -  det finnes et aktivt og mangfoldig kulturliv i de mange små og store lokalsamfunnene i Norge. Folk engasjerer seg i frivillige kulturaktiviteter av mange årsaker og på mange ulike vis for å støtte sine barn, dyrke egne interesser, lære noe nytt, treffe likesinnede og bidra til et fellesskap. Frivillig kulturvirksomhet er ofte noe som binder familien sammen. Når barna begynner i korps og kor, innebærer det gjerne en omfattende innsats fra foreldrene i form av kjøring til øvelser, deltakelse på dugnader, innsats i styrer og komiteer osv. Mange frivillige aktiviteter bidrar til samvær, samhold og interessefellesskap på tvers av generasjoner. Videre fungerer frivillig kultur-virksomhet som en identitetsbyggende lokalsamfunnsaktivitet. Kor og orkester, festivaler, distriktsoperaer, museumslag, teaterlag og mange andre typer aktiviteter samler folk og gir ringvirkninger langt utover den kretsen som deltar mest aktivt.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Skage i Namdalen, den 6.11.2010                                         Mvh for Namdal Historielag

 

Carl Ivar Storøy/Tlf.: 90 9729 35