Til deltakere og andre interesserte:

OPPSUMMERING FRA INFOMØTE PÅ OVERHALLA HOTELL, 16.10.08

Møtet ble arrangert av Namdal Historielag.

Fra namdalskommunene møtte representanter fra politisk/adm. ledelse og fra frivillige organisasjoner (historielag/museumslag). Av 13 kommuner var 12 representert på møtet.

I tillegg møtte representanter fra eiere, styret, administrasjon og institusjoner i Museet Midt (tidl. Namdal Fylkesmuseum IKS).

Leder i Namdal Historielag, Arne Bjørhusdal, presenterte møtedeltakere, innledere og program for dagen, og han orienterte om bakgrunn/formål for infomøtet:

Namdal Historielag har gjennomført en spørreundersøkelse blant namdalskommunene som viste at alle var interessert i informasjon om museumssaken.

Namdal Historielag mener at dagens organisering i Museet Midt, med bare to deltakende eierkommuner i det som skal være et konsolidert museum for hele Namdalen – er ei for dårlig løsning!

Da de fleste kommunene valgte å stå utenfor den konsoliderte enheten, var hovedårsaken den høye inngangsbilletten.

Namdal Historielag ønsker å sette fokus på at utgiftene for de enkelte kommunene må ses på som ei viktig og nødvendig investering, og ikke bare som en kostnad.

Som ideell organisasjon med medlemmer i hele Namdalen, vil Namdal Historielag bidra til informasjon om historikk, status og alternative muligheter ang. organiseringa av et konsolidert museum for hele regionen.

1. Fylkeskultursjef i Nord-Trøndelag, Ragnhild Kvalø:

ABM-reformen og museumsutvikling i Namdalen

ABM-reformen (St.melding nr. 22, 2001) reiste spørsmålet om hvordan vi best kan ta vare på og utvikle vår museale arv. Museumsreformen blir kalt en kvalitetsreform, som stiller kvalitetskrav til museenes rolle som samfunnsinstitusjon og identitetsbygger.

Bakgrunnen er at historie og kulturvern stadig blir et viktigere tema, både for enkeltpersoner og samfunn. Museumsreformen medførte krav om økonomiske og organisasjonsmessige partnerskap (konsolidering) mellom museene.

Målet med museumsreformen var å :

- styrke den faglige kompetansen

- bevare og styrke lokalt engasjement/deltakelse

- samordne museene i nettverk/konsoliderte enheter

- styrke formidling/dokumentasjon av materiell og immateriell historie

Museumsreformen styres av:

- Staten ved ABM-meldinga, statsbudsjett og rundskriv

- Fylket ved /fylkesplan, økonomiplan, årsbudsjett og rundskriv til museene, styrerepresentasjon

- Kommunene ved budsjett og bevisst museumspolitikk, styrerepresentasjon

Økonomisk fordeling mellom stat, fylke og kommuner er henholdsvis 60 % - 24 % - 16 %.

Økte kommunale tilskudd vil utløse tilsvarende økning fra fylke og stat.

Med offentlige tilskudd følger politiske bestillinger/faglige krav.

Det er viktig å få en debatt om hvordan vi bruker offentlige midler.

De konsoliderte museene er utøvere av Museumsreformen, og det er bare disse som får fylkeskommunale og statlige penger.

I Namdalen er det én konsolidert museumsenhet: Museet Midt, der bare Vikna og Namsos kommuner er eiere. De andre kommunene kan kjøpe tjenester, og få hjelp/bistand med:

- faglighet i utviklinga av museumsarbeid/kulturhistorisk formidling

- løft for den lokale enheten

- utvikling av kulturbasert næring

- en museumspolitisk debatt i kommunene: Hva vi ønsker å formidle?

Generelt ønsker NTFK en styrking av de konsoliderte museenes rolle som regionale utviklingsaktører og en tydeligere ungdomsprofil.

2. Konservator ved Museet Midt, Geir Grøtan:

Forholdet mellom Museet Midt og utenforstående kommuner/museer

Da Namdal Fylkesmuseum BA ble etablert i 2003, fikk alle museer i Namdalen tilbud om å melde seg inn ved andeler. Namdalsmuseet og Kystmuseet som de to største aktørene skulle bistå med kompetanse.

Den økonomiske framdrifta var basert på ei forventning om økte tilskudd fra stat og fylkeskommune, fra 7,4 mill til 9,3 mill i perioden 2004 – 2006. Resultatet ble tilskudd på 5,1 mill i 2004, økt til 6,2 mill i 2006. Lista for aktivitet/utvikling var lagt for høyt!

Namdal Fylkesmuseum ble etablert som et interkommunalt selskap (IKS) i 2007, med Vikna og Namsos kommuner som eiere.

Dagens organisering har medført:

- En klar eierstruktur som gjør jobben lettere

- Småmuseene (ubemanna museer utenfor selskapet) har mista fokus i IKS’et.

- IKS’et har ingen juridiske forpliktelser i forhold til de utenforstående kommunene/museene – men et faglig ansvar om bistand med kompetanse/hjelp til lokale prosjekter, mot betaling.

- Samarbeid/bistand opp mot diverse lokale prosjekt, som for eksempel Melamartnan, har fungert godt.

Fylkeskommunen har bedt Museet Midt om å utarbeide forslag på samarbeidsavtaler, med presentasjon av hva slags tjenester IKS’et kan tilby.

Målet er å kunne tilby tjenester til hele Namdalen.

3. Hans Pedersen, museumstyrer for Helgeland Museum:

Om organiseringa av Helgeland Museum

Starten på museumsreformen var et innspill fra Staten, med utgangspunkt i at:

- Museumsvirksomheta rundt om i landet mangla faglig kvalitet

- Formidling holdt ikke mål

- Samarbeid/koordinering fungerte ikke

- Museene mangla penger

Alt dette tilsa ei ny organisering, og det ble skissert ei løsning med fra ett til seks museum i hvert fylke. Lokalt møtte forslaget stor motstand – men Nordland skilte seg ut med å være positiv og offensiv.

Det ble etablert 3 museumsenheter i fylket, der museumsavtalene ble signert av alle kommuner.

Helgeland Museum omfatter ”tradisjonsrike bygdetun og moderne museum for det 21. århundre”.

Museet er formelt organisert som en stiftelse der hver kommune har stemmerett i et Råd, som velger 4 styremedlemmer. Det er lagt vekt på å få med styrerepresentanter som er vant til å jobbe regionalpolitisk. Stiftelsen har arbeidsgiveransvar og driftsansvar.

Helgeland Museum finansieres som et spleiselag mellom kommuner og fylke, og følger en femårig opptrappingsplan. Inngangsbilletten var kr. 250 000,- for alle kommuner med mindre enn 5000 innbyggere, for de andre var prisen kr. 45,- pr. innbygger.

Med Statens bevilgninger til fellestiltak var den økonomiske fordelingen i 2008:

Staten 11 mill, fylke 5,4 mill og kommuner 6,4 mill (andre tilskudd: 2,4 mill).

Enigheten har holdt – uten ”navlebeskuende lokaliseringsstrid”.

Grunnlaget for oppslutninga fra kommunene:

* ”Ekstremt desentralisert struktur”:

I alle kommunene har Helgeland Museum ansatt minst 1 stedlig leder. Totalt er det 32 faste stillinger, spredt rundt i regionen, med en svært bred og variert fagkompetanse (arkeologi, zoologi, botanikk, biologi, geologi, etnologi, sosialantropologi, generell historie, drakthistorie, kunsthistorie, bygningsfag, musikkvitenskap osv). I tillegg kommer prosjektstillinger.

* Liten administrasjon:

Museets administrasjon består av fire personer.

Viktige styringsverktøy: Museumsplan/museumsmodell.

* Museumsmodellen gir følgende retningslinjer:

- Alle har et felles ansvar for å dokumentere og formidle Helgelands historie, ved tidsmessige formidlingstiltak som fremmer dialog og samarbeid mellom fagfolk og frivillige krefter

- Kompetansen til ansatte skal være en ressurs for arbeidet ved alle anlegg og tiltak på Helgeland

- Kunnskap om og vern av natur- og kulturhistoriske miljøer er en utfordring

- Det museale arbeidet er en selvstendig del av lokalt og regionalt utviklingsarbeid

- Helgeland Museum har formidling av Helgelands historie som sluttprodukt – og arbeidet med samlinger, forskning og anlegg skal koordineres i forhold til dette sluttproduktet.

Videre skal museet være både en politisk møteplass, og en arena for samarbeid mellom lokalmiljø, skole og reiseliv, oppkoblet mot forsknings-Norge!

Det er gjennomført arbeidsdeling/temavalg mellom de ulike anlegg.

Når det gjelder videreutvikling av museumsanlegg, har man valgt å satse på en ny og dristigere museumsarkitektur, blant anna basert på arkitektkonkurranser.

Arbeidet i regi av det nye Helgeland Museum har utløst en stor porsjon kreativitet og entusiasme (og økte offentlige tilskudd) rundt om i hele regionen.

Hans Pedersen ser ingen grunn til at en lignende utvikling ikke skal kunne skje i Namdalen. Men det forutsetter at kommunene velger å delta som medlemmer i det konsoliderte museet.

Kommentarer, diskusjon og spørsmål:

Etter innledninger og påfølgende lunch, var det åpen kommentar- og spørsmålsrunde.

Fylkeskultursjef Ragnhild Kvalø ga følgende hilsen før hun måtte forlate møtet:

- Det er synd at ikke hele Namdalen er med i det konsoliderte Museet Midt.

Fylkeskommunen har ansvaret for kvalitetssikringa, men det er folket sjøl og kommunene som må avgjøre om de ønsker å delta. Nå er det viktig å få fram ”ka namdalingan vil ha”!!

Kvalø ser for seg at kommunene, Fylkeskommunen og eiere av Museet Midt går sammen for å få til en felles løsning.

Fra flere kommuner ble det uttrykt positive holdninger til å delta i et konsolidert museum etter samme modell som Helgeland Museum.

Morten Stene, ordfører i Namsos/representant for ene halvpart av eierne i Museet Midt, svarte følgende på spørsmål om mulighetene til å melde seg inn:

” Vi (Namsos og Vikna kommuner) er åpen for flere deltakere, under forutsetning av at Fylket og Staten blir med på videre finansiering”.

Morten Stene lovte å legge fram saken for Vikna kommune v/ordfører og komme med forslag til videre framdrift.

Arne Bjørhusdal rundet av møtet med å fastslå at interessen for å få på plass en bedre organisering av museene i Namdalen tydelig er til stede, og han lovte at Namdal Historielag vil bidra til å få framdrift i denne viktige saken!

Ref. Kirsten Joveig Gartland

/sekr. Namdal Historielag