Høstmelding fra Namsskogan historielag Omvisning i Bjørhusdalen gml. skole /
kapell. I
sommer har Målfrid Bjørke ”prøvd seg” som omviser ved det unike kulturminnet i
Bjørhusdalen. Dermed fikk hun oppfylt et ønske hun har hatt et par år – og
Namsskogan kommune fikk anledning til å vise fram dette musèet til flere enn
bygdas egne innbyggere. Historielaget er fornøyd med at kommunen lot oss få
opptre som formidlere av den 120 år gamle skole- og kirkekulturen som sitter i
veggene her. Statens
vegvesen gav oss i sommer grønt lys for oppsetting av et ”heimgjort skilt” v/
Bjørhusdalskrysset, slik at vegfarende kunne få nødvendig informasjon både om
objektet og tidspunktet for omvisningen. Etter det vi forstår, vil vegvesenet
innen neste turistsesong evt. sette opp et permanent skilt som viser at
Bjørhusdalgrenda har en severdighet det kan være verdt å ta nærmere i øyesyn.
Historielaget vil i høst levere en rapport til Namsskogan kommune om tiltaket,
og ut fra denne vil det bli tatt stilling til evt. oppfølging av aktiviteten
sommeren 2009. Fløytardammen v/ Millasvatnet Arbeidet
med restaureringen av dambygningen ved Millasvatnet har vært begunstiget med
gode vær- og nedbørforhold i sommer. Det fortjente vi – etter at regn og flom
hindret framdrifta mye i fjor sommer og høst. Nå er storparten av arbeidet med
hele anlegget gjort: hovedelementene
i bygningen; dambotnen, landfestet m/ steinkister og de fleste bukkene til
flakene er på plass, stryk-karet
på østsida av elva på tømmerløftar’n
nede i det nå frøsende elveløpet er rekonstruert, gapahuken
m/ grunnflate på 24 kv.m. er oppsatt, toalettbygget
tilpasset funksjonshemmede står der tjærebredd med tjorro fra Namsskogan. Dambygningen
– med Millasvatnet i bakgrunnen. Det
er hovedsakelig 4 dambyggere som dels på dugnadsbasis, dels på lønnsbasis har
restaurert dambygningen, stryk-karet og løftar’n. Brørne Arvid og Asbjørn I.
Bjørhusdal, Henry Michelsen og Torstein Bjørhusdal har lagt ned et imponerende
arbeid i to sommersesonger. Disse fire karene vil for evige tider være
hovedpersoner og nøkkelpersoner for prosjektet. Torstein har dessuten skåret
materialene. Jan Brønstad har høvlet tømmeret som ble brukt til lafting – samt
smidd spiker, bolter og bindhaker, og vært til stor hjelp ellers. Frilufts /
naturlinja v/ Grong vg. skole har satt opp gapahuken for oss. Tømrerlinja ved
samme skolen skal snekre damlukene m/ rammer som et prosjektarbeid i løpet av
vinteren – inne. Historielaget er svært glad for all hjelp skolen har ytt. For
øvrig har mange deltatt på ymse vis i dugnadsarbeid – noe en vil komme nærmere
tilbake til når hele prosjektet er i havn høsten 2009. Nevnes må likevel Bjørn
Lindsetmo – som har vært en usedvanlig tålmodig, rimelig og pålitelig transportør
for oss! Historielaget
hadde i startfasen god hjelp fra arkitektkontoret Blom i Namsos, som foretok en
prosjektvurdering og utarbeidet kostnads-overslaget, som lyder på 605.000,-
kroner brutto. Prosjektet har hele tiden vært omfattet med stor interesse utenfor
bygdegrensene, og har utløst betydelige beløp i sponsor / bidragsmidler både
fra off. og privat hold (oppført i kronologisk rekkefølge): Nord-Trøndelag
kulturminnefond 30.000,- kr NVE 150.000,- ” Nams.
f.fl. 30.000,- ” Namssk.komm. 50.000,- ” Kulturminnefondet 70.000,- ”
Det
ble søkt Nord-Trøndelag elektrisitetsverk om støtte i sommer. Det ble minnet om
at ”våre” vassdrags- og fløyterveger gjennom en svært lang tidsperiode har
levert rå-energi uten sidestykke, som energiverket har proffitert på. Nå i høst
(oktober) fikk vi den gledelige meldingen at NTE sponser oss med 50.000,-
kroner – mot en gjenytelse via public-relationtiltak, som vi seriøst skal
gjennomføre med stor fornøyelse. Vi
oppfordrer hermed alle namsskoginger til å ta turen til Millasvatnet for å ta
den nye dambygningen i øyesyn - så langt som den hittil i høst er ferdig! Samling av dialektord Om
få dager foreligger det fra trykkeri / bokbinderi en samling dialektord fra
Namsskogan, som historielaget har sørget for å samle. Til denne samlinga er
føyd en ordliste som Andr. J. Nygaard i sin tid skrev ned, og det er også tatt
med en del ord som deltakerne på arbeidsstua v/ aldersheimen har fisket fram og
nedtegnet. I boka er dessuten tatt med noe om bruk av dativformer som fortsatt
er i bruk i bygda (hæsti – hæståm, lampån – lampåm, husi – husåm). Noen ordtak
og gamle værmerker er også med i samlinga. Snåsaprodukter A/S har hatt ansvaret
for både trykking og innbinding. Boka
er først og fremst laget for å øke de unges kunnskap om den opprinnelige
namdals- dialekten, som for så vidt er felles for hele dalføret. Likevel finnes
noen forskjeller, som gjør det interessant å samle noen ord og vendinger mellom
to permer – før det er for seint.
Samlinga er ikke særlig omfattende, om en sammenligner med lignende utgivelser
i andre namdalsbygder. Imidlertid er vi alene om å oppføre verbene i 4 former
(å høyr, høyri, hård, hi hård). Dette har vi gjort fordi kun infinitivsforma
bare forteller halve sannheten om ordet. Vi har i mange tilfeller dessuten
plassert en rekke ord i en setnings-sammenheng. På denne måten håper vi at
leserne i tillegg får et visst inntrykk av måten folk uttrykte seg på i litt
forgangen tid. Språkforsker
Tor Erik Jenstad har gått gjennom samlinga, og sier at den er et interessant og
verdifullt bidrag til dialektforsking. Han vil derfor benytte seg av den i et
større prosjekt om trønderdialektene som han arbeider med. Han har dessuten vært
så elskverdig å skrive forordet til samlinga. Vi
håper både unge og eldre namsskoginger kjenner sin besøkelsestid, og sikrer seg
en lokalhistorisk språkblomst i høst! Boka blir gjort lett tilgjengelig flere
steder i bygda. Vi ønsker at boka – i tillegg til ”Skogstjerna Namsskogan
historielag styret |