Et fagtidsskrift for norsklærere


NORSKnytt presenterer allsidig stoff om norskfaget. Bladet inneholder oppgavestoff og aktivitetsforslag som kan brukes i den daglige undervisningen. Det blir lagt spesiell vekt på å formidle aktuelt og "matnyttig" norskstoff. 

I NORSKnytt finnes premiekryssordoppgaver og forslag til tentamensoppgaver for ungdomstrinnet. 

NORSKnytt utgis fire ganger i året - to nummer i høsthalvåret og to i vårhalvåret. Fram til 1992 ble det også utgitt en
lydkassett med tilhørende oppgavestoff.

Redaktør for NORSKnytt er Jon Hildrum

 


Et historisk tilbakeblikk på NORSKnytt


Jon Hildrum er norsklærer med ett bein i grunnskolen og ett bein i Aschehoug forlag der han skriver lærebøker i norsk. Ca. 50 lærebøker er det blitt så langt. I tillegg er han redaktør for fagbladet NORSKnytt. 

NORSKnytt er et metodikk- og aktivitetsblad for norskfaget i grunnskolen. Bladet presenterer kortfattede artikler samt enkle, pedagogiske tips knyttet til praktisk opplæring. Jon Hildrum prøver gjennom NORSKnytt å holde lærerne ajour med utviklingen innen norskfaget; nye genre innføres, nye prøveformer, tentamensoppgaver etc. Lærebøkene klarer ikke i tilstrekkelig grad å fange opp den raske utviklingen. 

NORSKnytt inneholder oppgavestoff og aktivitetsforslag med "matnyttig" norskstoff, kryssordoppgaver, forslag til tentamensoppgaver og kopieringsoriginaler. Hildrum ble norsk-konsulent for skoledirektøren i Nord-Trøndelag i 1974. Sammen med Tore Berg fra Verdal utga han bladet NORSKnytt i 3-4 år. Etter den tid har han vært redaktør alene, og med 3-4 nummer i året har det blitt en del utgivelser gjennom 21 år. Totalt 65 enkeltnumre. 

Fra og med 1. januar 1989 (i 1989 ble tidsskriftet utgitt under navnet NORSKFAGET) har Jon Hildrum utgitt NORSKnytt på egen hånd. Fra 1989 til 1990 i samarbeid med Trøndersk Multimedia AS i Levanger. Fra 1991 i samarbeid med Bjarne Berre. 

I perioden 1989-91 ble det også utgitt en lydkassett sammen med tidsskriftet - 10 kassetter i alt. 

I den første perioden ble tidsskriftet kun utgitt til skoler i Nord-Trøndelag, men gjennom diverse kursvirksomhet fra Hildrums side ble NORSKnytt kjent og spredt over det ganske land. 

I dag er opplaget på 1200 eksemplarer og fordeles til ca. 800 abonnenter i grunnskolen samt medlemsskolene til AV-sentralen i Nord-Trøndelag. 


Produktiv forfatter med to nye bøker 
Jon Hildrum: 


Lærebokforfatteren Jon Hildrum fra Namsos er humoristen som ofte smiler mellom linjene - og ellers for den saks skyld. 
Av Oddbjørn Dyrkorn, Trønder-Avisa 

Jon Hildrum

Norsklærer, humorist, inspirator, morgenkåsør og forfatter Jon Hildrum har atter en gang kommet ut med nye lærebøker. 58 år har han rukket å bli, rådgiveren på Høknes ungdomsskole. 

Etter utklekking på Levanger Lærerskole i 1959, fikk han sine første erfaringer som lærer på skoler i Ådalen, Ringerike, Brandbu, Stokke og Sande i Vestfold. Lyse tider måtte det ha vært for Jon. For et lyst og viktig blikk på livets sider har hele tiden preget hans vesen, og siden han i 1970 atter kom tilbake til Namdalen, ble han kjent som gladskribenten, et varemerke han gjerne er bekjent av. 

- Hvilke nye lærebøker er det du kommer ut med nå? 
- Det er to bøker om sjangerskriving for ungdomsskolen. Som kjent er den gamle stilen død. Nå må elevene velge en sjanger de vil skrive. Det kan være dagbok, referat, brev, eventyr, novelle, drama osv. Det fins mange sjangere. Ja, til og med gruk er en sjanger. 

- Hvordan skal bøkene brukes? 
- De er først og fremst ment som engangsbøker hvor elevene får presentert utvalgte eksemplarer med aktivitetsstoff. 

- Hvor får du ideene fra til alle lærebøkene? 
- Noen får jeg fra elevene, eller jeg føler at elevene mangler en innfallsvinkel til stoffet. Da må en lage noe selv, og gjennom årene har det blitt mange penner med selvlaget stoff. 

Elevene i sentrum 
-Jon understreker at elevene har betydd mye for utviklingen av lærebøkene. Elevene har prøvd mang en oppgave som etterpå har fått sin plass i en lærebok. Med sin ofte humoristiske måte å presentere stoffet på, blir også elevene fylt av ideer, og når snøballen har begynt å rulle, plukker de fram dikt, eventyr og intervju på en helt naturlig måte. 

At oppgavene er varierte og gjerne humoristiske gjør sitt til at de unge setter pris på norskfaget, og viktig er det at de får skrive om seg selv og sitt nære miljø. Med sine over 40 lærebøker har Jon fått mye positiv respons fra hele landet, og det gir inspirasjon til stadig å skrive mer. 

Begynte med NORSKnytt 
- Hvordan begynte du å skrive lærebøker? 
- Jeg ble norskkonsulent for skoledirektøren i 1974. Sammen med Tore Berg fra Verdal utga jeg bladet NORSKnytt i 3-4 år. Siden har jeg vært redaktør alene, og med tre-fire nummer i året har det blitt en del utgivelser gjennom 18 år. Med bladet kan det også bestilles lydkassetter med sanger og pedagogisk stoff. 

- Du ble "oppdaget" av Aschehoug? 
- Jeg ble bedt om å skrive ei bok om diktskriving. Boka het "ord og dikt" og tråden var hele tiden å få elevene i aktivitet. Skapende virksomhet lærer en mest av. 

- Siden ble det flere? 
- Leseverk for ungdomsskolen var det få av i 70- og 80 åra. Vi kom ut med Aschehougs litteraturhistorie for ungdom med 11 bøker. Da begynte samarbeidet med Bjørn Elling Solheim som er en av de mest produktive lærebokforfattere i Norge og også far til SV-leder Erik Solheim. Til serien er det lærerveiledning og fyldig med oppgavestoff. Eksempelvis består serien av "spøk og alvor", "ung", "i lys og skygge" og "Tverrsnitt"-serien i tre bøker. 

- Hva syns du om nynorsken? 
- Når vi har to offisielle målføre, må elevene få kjennskap til begge. Ofte har de arvet en negativ innstilling til sidemålet hjemmefra med karakteristikker som tåpelig, kjedelig, grautmål og terp. Når de så får oppleve at dialekten er nesten lik nynorsken, kommer mange ahaopplevelser og mer glede over sidemålet og dialekten. 

- Litteraturen skal gjennomsyre norskfaget. Dette står i mønsterplanen. Lesing og skriving skal gå hand i hand. Lær av dikterne og skriv selv. Og nøkkelen er å prioritere klassebibliotek, skolebibliotek og lesemotivering. Lett tilgang på lesestoff og god motivasjon er både en foreldreoppgave og en oppgave for skolen. 

Stilen er død - sjangeren overtar 
- Stilskriving er over og ut? 
- Det tradisjonelle begrepet norsk stil avgikk ved døden med Mønsterplanen fra 1987. I stedet har sjangerskriving fått en sentral plass. Mønsterplanen nevner 47 sjangere, men det er mange fler. 

- Dere har skrevet om sjangere før også? 
- På slutten av 80-tallet skrev Solheim og jeg to store grunnbøker i norsk for ungdomsskolen. Disse er "mer enn ord" om språket og "signaler" om mediene. "Fra eventyr til essay" som handler om de litterære strykende? 

- Slikt kan en ikke si det om lærebøker. Men det er klart at mange tusen elever i Norge får kjennskap til det vi velger ut av stoff. Gjennom lærebøkene blir ofte tekstene fra ulike forfattere lest av flere enn gjennom deres egne bøker. 

- Noe dikter du selv? 
- Joda, både egne dikt og sanger er med, og også små historier og annet stoff. 

Aktiv i lokalmiljøet 
- Viseskriver har du alltid vært? 
- Fra 1970 og utover har det blitt en del viser og revystoff, særlig til Sang-Lira. Det er jeg fortsatt med på. Videre har jeg sammen med Kirsti Lunde Stene skrevet "Namsos din kommune" som er utgitt av skolesjefen i Namsos. 

- Lærebok det også? 
- Ja, det er engangsbøker til bruk i skolen. Her er den tredje serien på beddingen. Det blir Namsos historie fra de kommunene som nå ligger under storkommunen Namsos. 

- Utfordrende? 
- Ja det er krevende å samle og forenkle stoffet til skolebruk. 

- Du har utgitt: "Æ e så gla æ bor i Namsos". Det mener du oppriktig? 
- Det er jo et problem her da. 
- Å.....? 
- Hverken kommuneadministrasjonen eller godtfolk ellers tabber seg i noen særlig grad. Det blir jo så altfor lite å skrive om. 

- Tabbekvoten bør fylles? 
- Klart. Fangene i Namsosfengselet som hadde åpen dør og åpen bil med nøkkel, samt spritfatet som kom bort fra gamle apoteket, var kjærkomment stoff for Sang-Lira. Gjerne mer av slikt. 

Stor spredning 
- Du er ofte å høre i Nord-Trønderradioen også? 
- Ja, jeg sprer meg vel litt for mye. Både radioen og engasjementer med sangskriving til fødselsdager og jubileer tar nok mye tid. 

- Og så holder du kurs? 
- Jeg holder en del norskkurs over det ganske land. Det er både trivelig og nyttig. Da får jeg tilbakemelding på det lærestoffet jeg har vært med på å produsere. Og så er det hyggelig å treffe norsklærere som gjør god innsats for det norske språket. 

- Blir det virkning av dette da? 
- Det er et faktum at det aldri før har vært skrevet så godt og allsidig i grunnskolen når det gjelder fri skriving. 

- Kari Bremnes har oppdaget deg? 
- Det var jo sterkt sagt, ler Jon. Men hun synger en vise av meg som heter "Blyg junitrall". Den har jeg også selv satt melodi til. Og i den smiler humoristen mellom linjene. 


Tidsskrift og kassett hjelper norsklærerne


Lydtekniker Frank Almås (til venstre) og redaktør Jon Hildrum har begge hatt nøkkelroller i det enestående prosjektet for å "løfte" norskfaget i skolen. 
Av Bjørnar Tromsdal, Trønder-Avisa 28.02.1989 


hildrum2.jpg


I norsk skole er Jon Hildrum slett ikke noe ukjent navn. Intet mindre en et trettitalls lærebøker i norskfaget prydes av navnet til namsosingen, som til daglig er rådgiver ved Høknes ungdomsskole i Namsos. 

Nå er han på banen igjen med en nyskapning som allerede har vakt betydelig oppsikt i skoleverket: Et tidsskrift for norsklærere i hele landet, som sammen med lydkassetter skal sprøyte nye ideer og tanker inn i norskundervisningen. 

- Kall det gjerne et praktisk læremiddel i tidsskriftform, som skal gi norsklærerne en nyttig håndsrekning. Og litt inspirasjon! Det tror jeg nemlig også det er behov for, sier Jon Hildrum. 

Hildrum tar utradisjonelle virkemidler i bruk. Han benytter blant annet skjønnlitteratur, sang og musikk, media og humor på en konkret måte for å gi norskfaget større bredde. Et nøkkelpunkt for Hildrums opplegg er at svært mange unge i dag mangler ord. Når språket krymper, krymper også virkeligheten. 

- "Norskfaget" er ikke de lange teoretiske artiklers blad. Vi satser i stedet på korte, praktiske innføringer ofte utformet slik at læreren kan ta med seg stoffet direkte inn i klassen. Vi har lagt vekt på å oppfylle noen av de mest sentrale målsettingene i den nye mønsterplanen. Sjangerskriving og lokalt lærestoff har fått fyldig plass i det første nummer av Norskfaget, understreker Hildrum. 

Jon, Hildrum har lang erfaring som tidskriftredaktør. I 14 år har han vært ansvarlig for et tilsvarende skrift, utelukkende for Nord-Trøndelag. Nå får han hele landet som arena. Det tas sikte på tre utgivelser i året, nemlig i februar, mai og oktober. 

Og - tidsskriftet går altså hånd i hånd med en lydkassett. 
-Det synges altfor lite i skolen! Lyd, sang og visetekster kan være effektive virkemidler i norskfaget, sier Hildrum, som har samarbeidet med Trøndersk Multimedia i Levanger om utgivelse og produksjon. På den musikalske siden har Leiv Ramfjord, Jann Frode Pettersen og visegruppa Kjissiln vært bidragsytere. Jon Hildrum har selv sørget for tekstene til mange av de kjente visene. 

-Hos meg er det ingen tvil: Norsk er det viktigste faget i skolen. Ikke noe annet fag er viet så stor plass på timeplanen, og de politiske signaler går ut på at faget ytterligere skal styrkes. Dette er også nødvendig. Faktum er nemlig at intet land i verden ofrer så liten tid til morsmålet, som Norge. Vi har mye å hente, og en håndsrekning til norsklærerne er vårt bidrag,
sier Jon Hildrum. 


Tilbake til hovedsiden.