FJÆREEKSKURSJON I NAMSOS   
Tilrettelagt ved Hans Chr. Hagen, Strandholmen, 7800 Namsos   -->   post@namdal.info
Nå er du på Ark 2: Fjæresoner
TO TYPER : STEINFJÆRE OG LEIRFJÆRE/SANDFJÆRE   
   Tilbake til Ark 1: Hovedside      Gå til Ark 3: Miljøfaktorer     Gå til Ark 4: Dyreartene

I. STEINFJÆRA finner vi der det er berg og stein. Her kan tangen feste seg på steinene. Dyra kan gjemme seg i tangen og under steinene.
II. LEIRFJÆRA/SANDFJÆRA er vanskelig å gjemme seg i. Mange av dyra ligger nedgravd i leire/sand. De bare stikker et rør opp til overflaten slik at de kan "suge" inn vann(oksygen) og mat.

ALGENE er havets planter.
A. Brunalgene deles i:
1.Tangen som vokser i selve fjæresonen mens 2. Taren (svære planter) vokser nedenfor,- der det begynner å bli dypt vann.
B. Grønnalgenevokser høyere i fjæra, - bl. a. i dammer.
C. Rødalgene vokser på dypere vann. Vi finner kalkrester av dem i fjæra, kastet opp av sjøen.

FJÆRA DELES I 3 FJÆRESONER

Fjæra markerer overgangen fra land til hav. Den er området mellom høyeste høyvann (springflo) og laveste lavvann, og deles inn i tre hovedsoner: 1. Sjøsprøytesonen. 2. Selve fjæresonen. 3. Sublittoral sone (nederst).


Går vi nedover ei steinfjære ser vi at planter og dyr har sine faste plasser (belter) der de lever. Særlig vokser de store tangartene i belter nedover.

1. SJØSPRØYTSONEN/MAREBEKSONEN
På utsatte steder der sjøsprøyten står på overfor flomålet kan berget ha et svart, glatt belte av MAREBEK, en lavart som tåler salt. Av og til finner vi på berget overfor flomålet også en del skorpelav som tåler saltvann godt. BLOMSTERPLANTENE øverst i fjæra må også ha litt salt av og til. SPISS STRANDSNEGL finner vi høyt oppe i fjæra, ofte kryper de opp over flomålet og kan oppholde seg der lenge.

2. SELVE FJÆRESONEN   Se bilder av tang  Ark 2b: HER
A. SAUETANGBELTET/FJÆRERURBELTET
SAUETANGEN finner vi i den mest tørketålende sonen, i flomålet. (Et liten tangart.) I sauetangbeltet finner vi oftest et hvitt belte: FJÆRERUR, som er fastvoksende krepsdyr. Hvis det er mye brenning på stedet, kan fjærerurbeltet bli svært godt utviklet.

B. KAURTANGBELTET
KAURTANGEN kalles også vritang. Vi går så gradvis over i

C. BLÆRETANGBELTET Blæretangen har 2 blærer ved siden av hverandre på "stammen.
(I disse to sistnevnte beltene er de to andre strandsneglartene vanlige, BUTT STRANDSNEGL og STOR STRANDSNEGL

D. GRISETANGBELTET Grisetangen har 1 blære på stammen.


E. SAGTANGBELTET Sagtangen har sagtakket kant.
ligger mellom grisetangbeltet og normal lavvannstand.
(Både i grisetang- og sagtangbeltet vil det gjerne holde seg fuktig hele tiden, slik at det blir leveforhold for dyr og planter som ikke tåler tørrlegging. Oftest vil man finne noen rødalger, blåskjell, fjæresjørose, purpursnegl, albueskjell, strandkrabbe , pyntekrabbe, sjøstjerne/korstroll og sjøpinnsvin eller kråkebolle.)
Under steiner og i små pytter finnes det rikelig med tanglopper, tanglus og børstemakk. Trekantmakk og posthornmakk er også lett å finne.

3. SUBLITTORAL SONE (lavest)  Se bilder av tare  Ark 2c: HER
Tørrlegges bare ved ekstremt lav fjære. (under sagtangbeltet)
Her finner vi altså de store TAREARTENE Ved ekstremt lavvann kan både sukkertare og fingertare bli delvis tørrlagt. Det samme gjelder martaum. Stortare vil en bare se stilkene av over vannflata.

©    Kopirettigheter   ©